onsdag 29. april 2015


Om å møte seg selv i en annen.

Det er ganske interessant å bli kjent med et menneske som er så likt en selv på innsiden,-
at man føler at man treffer seg selv i en annen person. 
Med samme personlighetstrekk, tenkemåte, verdier, samme humor og samme måte å omgås andre på. 
Med de samme særegenhetene som gjør at det blir så spesielt som det blir. 
Det blir en utrolig dynamikk, samspillet blir flytende og mykt,-uten skarpe kanter.
Misforståelser forekommer ikke.
Det er så befriende og godt å være seg selv med en sånn person, fordi den er som et sjelelig speilbilde som er så kjent og ukomplisert. 
En sjelevenn som er støpt i samme form som oss selv.
❤️

lørdag 11. april 2015

Fortiden.....

Fortid.

Fortiden ligger bak oss og den kan vi ikke gjøre noe med.
Enkelte ganger skulle vi hatt muligheten til å fjerne negative episoder eller personer fra minnet vårt så vi slapp å ha de med oss videre i livet.
Til en viss grad kan vi det,- hvis vi får bearbeidet det og lukket "døra".
Først da kan vi gå videre i livet uten å ha dette som en aktiv del av sjelelivet vårt.

Men så har vi enkelte mennesker som vi ikke blir kvitt.
Som vi MÅ ha kontakt med av forskjellige grunner.
Mennesker som kanskje har påført oss skade,- både fysisk og psykisk.
Og som fortsetter å plage, true og krangle.
DA har vi et problem som vi ikke  så enkelt kan løse, og disse menneskene blir med oss videre og påvirker oss og livet vårt....
Vi er fanget av fortiden.

Da er det opp til oss å prøve å leve med dette, og finne ut hvor mye vi skal godta.
Og vi må se om vi tør å ta konsekvensene av å sette ned foten og sette grenser for disse menneskene.

De er i livet vårt, men hvor mye skal de få lov å tillate seg?
Hvor skal grensene gå?
Og godtar de grensene vi setter for dem og oss selv?

For noen kan det være så enkelt som å si klart i fra:
"Vi må kunne omgås, men du får ikke være noen aktiv del av livet MITT mer."

Andre igjen nytter det ikke å si noe til,- de bare durer fram av eget ego, setter krav og er hensynsløse på sin ferd.
Her må man være beinhard,- tolerere minst mulig og være sterkere enn dem.
Og det er VANSKELIG, og sikkert i mange tilfeller umulig.
Her må vi kanskje ha hjelp.
Men hvis man klarer det selv kommer styrken og selvtilliten av seg selv, og livet blir bedre.

Ønsker deg en flott lørdag,- og håper ikke du har sånne personer i livet ditt.
Har du det, hent fram det du har (og enda litt til) av styrke og stahet.
Vern om deg selv, og ta ansvar for ditt eget liv.


❤️